Darjeeling

Bare navnet får meg til å tenke på disige Himalaya-fjellsider, drivende skyer og yrende regn, solkinn over glinsende grønne te-busker – camelia sinensis (bare ordet er jo en liten glede!) og frisk luft. Det er i alle fall slik det ser ut på bildene jeg har sett fra dette området i India.

Darjeeling er teens champagne, men her er det tefarmer og ikke vingårder. Tegårdene som selger teen under eget navn, og omtalen av disse teene er som omtalen av vin – undertoner og overtoner, aroma og fylde., for- og ettersmak.

For meg holder det at Darjeeling er godt, og aller best er «first flush»-  den første teen som plukkes hver sesong. Den er dyr, så jeg behandler den med andakt og ærefrykt. Jeg varmer koppen først med kokende vann, legger tebladen i silen, tømmer koppen, legger silen oppi, og heller over friskt, kokende vann – og lar det stå og trekke. Så står jeg og ser på at tebladene folder seg ut i det varme vannet, og at væsken i koppen forandrer farge til den er vidunderlig ravgylden mot det hvite porselenet. Dette er te som fortjener en pen kopp!

Jeg tar tekoppen med meg til godstolen, og løfter den opp og snuser inn før jeg smaker, og det ER overtoner og undertoner her, frukt og sol, og en liten forfriskende, snærpete bitterhet som balanserer det hele. Jeg lukker øynene og nyter, kjenner varmen spre seg i hele kroppen. Jeg holder den store koppen med begge hender, og varen gjør at smerten i leddene glir ut av bevisstheten. Akkurat her, og akkrat nå, er alt i grunne ganske ålreit.

Mmmmm – darjeeling.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s