Katten min

Er det noe som er bedre enn å ha en varm, malende katt på fanget? Jeg har lest om forsøk som viser at når man klapper på en malende katt, så synker pulsen, stress forsvinner ut av kroppen, og man roer seg ned. (Hvorfor noen kom på å forske på det er en gåte, men det er en annen sak.) Katten er med andre ord en lykkepille med pels og fire ben, og fullstendig reseptfri. Katten må jo være det perfekte husdyr for oss ME-ere. Den klarer seg jo stort sett selv, i alle fall her hvor jeg trygt kan la den gå ut og inn. Mat og vann og kos er alt den krever av meg, og det er jo greit å sørge for. Til gjengjeld gir katten meg selskap, den er min pelskledde varmeflaske, den gjødsler blomsterbedene mine vederlagsfritt, gir meg balansetrening  når den tvinner seg rundt bena mine i trappen, sier fra når jeg har sittet for lenge på PCen ved å drapere seg over tastaturet… og gir meg mange muligheter til refleksjon – hva er det egentlig det dyret tenker? Det er ikke bare meg som lurer på det, og denne videoen forsøker å gi et svar:

http://www.wimp.com/catexistence/

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s