Reddende engler og hvite riddere

Selvangivelse…. jeg blir trett bare ved tanken…

En gang tok jeg slikt på strak arm…

Nå vil tallene liksom ikke gjøre noe fornuftig, i alle fall ikke lenge av gangen, og bare tanken på å lete frem nødvendige opplysninger slår meg rett i gulvet, mentalt sett. For meg var dette faktisk et av de første sykdomstegnene – at hjernen stoppet opp når noe ble vanskelig.

Eva Stormorken laget en oversikt over det som ble presentert på konferansen om ME i Ottawa i fjor, og der er det mye interessant, også om hjernefunksjon. Oversikten kan leses her for dem som fremdeles har hjernefunksjon nok etter at de (forhåpentligvis) er ferdige med selvangivelsen.

Jeg er i den heldige situasjon at en reddende engel, eller ridder på hvit hest alt etter som, redder meg fra en skjebne verre enn døden (som er hva skattemyndighetene gjør hvis man ikke leverer i tide.) Jeg er min mann stor takk skyldig.

Vi skal huske å sette pris på menneskene rundt oss. Det er så lett å tenke at det er vi som er syke som skal tas hensyn til – det er av og til lett å glemme at sykdommen vår påvirker hele familien. Det er ingen selvfølge at de er snille, hjelpsomme og kjærlige – så vi får huske å si høyt og tydelig takk når de er det. Og så er det det – at når man takker, og ser at andre setter pris på takken – så blir man litt varm rundt hjerterøttene selv.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s