Løvetann 1

Løvetannen står midt i plenen og formelig peker nese av meg. «Du trodde du luket meg vekk, du, æ-bæ!»

Man skal egentlig hate løvetann. Den er et ugress som sprer seg uhemmet, og som sådan uønsket i hagen – men likevel gjør løvetannen meg så glad. Den er så GUL, og egentlig vidunderlig vakker med sine elegante, taggete blader og lag-på-lag-blomster. Finnes det noe flottere enn en eng full av gull-gule blomster? Frøhodene med sine dunfnugg er jo også et av naturens vidunder.

Det slår meg: Ville ikke vi hageeiere vært lykkeligere om vi dyrket løvetann i stedet for å luke? Løvetann kan spises, de første bladene er fine i salat, og hvis man gidder kan man sette en lystett klokke over, så får man hvite blader som smaker som endive. Sener kan blomstene kan bli til vin. Løvetann er en gammel legeurt, det latinske navnet, Taraxacum officinale, tyder på det.  «Officinale»  betyr at den var brukt i medisinen.

Et smart menneske sa engang noe slikt: Gi meg mot til å forandre det jeg kan, styrke til å tåle det jeg ikke kan forandre, og vett til å vite forskjellen.

Når det gjelder løvetann er jeg i tenkeboksen.

Min datters (og litt min) hest, Enya, er ikke et øyeblikk i tvil: Løvetann er snadder!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s