God mor?

En gang, før jeg ble syk, spøkte noen venninner og jeg at vi tilhørte «god-mor-klubben» – de mødrene som møtte opp overalt, bakte sjokoladekake i  langpanne, stekte vafler, hentet og leverte lopper for speider, korps og fotball, turn, ballett, sydde karnevalskostymer og laget spennende barnebursdager på strak arm – og litt til.

Så forandret livet seg totalt, og min mangel på energi begrenset nok hva ungene kunne være med på. (Av og til tenker jeg med undring på at man snakker om hvor trist det er at foreldres mangel på penger begrenser hva barn får være med på, men at ingen nevner hvor trist det er at ungen ikke kan være med i korpset fordi mor ikke orker dugnaden. Men det var en digresjon.) Naturlig nok begynner man å tenke – når jeg ikke lenger kan være med i «god-mor-klubben» – er jeg fremdeles en god mor?

I går satt jeg og så på avslutningen på Røyken Videregående Steinerskole. Datteren min var i avgangsklassen, og med en klump i halsen kunne jeg konstatere at hun har blitt en flott, reflektert og selvstendig jente. Hun har ben i nesen, vet å ta ansvar og vet å vise omsorg. Nå vil jeg på ingen måte si at det er min fortjeneste – men jeg kan da ikke ha gjort en helt forferdelig jobb, heller?

Jeg tror fullt og fast at det viktigste vi kan og barna våre er en følelse av å være elsket, og å vite at det er noen som alltid har vært, og alltid vil være glad i dem. Man trenger ikke å være med i «god-mor-klubben» for å gi dem det. En som lytter, trøster og støtter og som synes – og sier – at barnet er det beste i verden – det er vel det som er en god mor?

En annen ting jeg kunne gi dem, var tid – for det hadde jeg. Jeg var jo hjemme når de kom fra skolen, og var jeg ikke oppe, var jeg som regel kjekk nok til en prat på sengekanten, eller til å se en film sammen under et pledd på sofaen. I dag er vi venner, datteren min og jeg, og det betyr da noe?

Uansett, jeg er utrolig stolt av henne i dag – sånn litt klump-i-halsen glad – og jeg tenker at vi kanskje ikke skal være så bekymret om vi får til alt. Klarer vi å vise hvor glad vi er i ungene våre, er det viktigste gjort.

For å ha noe artig å se på, legger jeg ved en link til en videosnutt fra i går – avgangsklassen fremfører egenprodusert sang om Røyken videregående steinerskole – ved Gibba.

Advertisements

4 tanker på “God mor?”

  1. Jeg ville heller hatt en mor som deg, som hadde tid enn en som man ikke kunne pratet med men som stilte opp på alt mulig. Så du fortjener så absolutt god mor prisen !

  2. Har ME, er ikke i stand til å delta overalt og på alt som skjer rundt ungene men på både Røyken Steiner der eldste går og Hurum Steiner der minsten går er dugnader lagt opp slik at jeg kan ta med pledd og gå og hvile eller bare rett og slett reise hjem igjen om jeg trenger det uten masse forklaringer, rause miljøer! Tuppene i hønehuset ser fantastisk ut, håper det blir ledig plass ved staffeliene en dag for meg også! hilsen naboen til Mali

  3. Du har helt rett.
    Innlegget ditt traff meg, rett i hjertet.

    Tid og kjærlighet er så uendelig viktig.

  4. Jeg tror det ofte er slik at vi tror det skal så veldig mye til for at ungene skal være fornøyde, men det de trenger mest av alt er nærhet og tilstedeværelse, at noen bryr seg genuint om dem. De ytre tingene som f.eks dugnad betyr noe på et overordnet plan og for andre foreldre, men som deg tror også jeg at det er nærværet – det vi har sammen – som betyr mest og som er med på å forme ungene til flotte mennesker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s