Med urter

 Oregano

 

Det er noe som morer meg, og det er hvordan vi bruker ord og hvilken betydning vi tillegger ordene – og ikke minst hvilke assosiasjoner ordene vekker.

Tenk på en sjampo, for eksempel. På etiketten står det: «Kun naturlige ingredienser. Med urter.» Da må det jo være sunt og bra, ikke sant? Når vi leser «urter» og «naturlige ingredienser» tenker vi på noe grønt, naturlig, sunt og ekte, gjerne med en duft av lavendel, sitronmelisse eller rosmarin. Eller?

Hva er naturlig? Alt som opptrer i naturen, og som ikke er menneskeskapt? Nå er det slik at det meste i naturen ikke er spesielt sunt for oss, og noe er direkte skadelig. Hvit fluesopp, selsnepe, tysbast og storhjelm kan ta livet av oss i små mengder. Hydrogensulfid – gassen som lukter råtne egg – er helt naturlig. I det hele tatt – vi nevner i fleng.

Urter er ikke så mye bedre. En urt er i grunnen bare en vekst med myk (ikke vedaktig) stengel, der stengelen dør tilbake etter endt vekstsesong. Urter kan være ettårige eller flerårige. Det er imidlertid ikke det folk flest forstår med «urter» – de tenker mer i retning krydder eller tradisjonelle legeplanter – og tenker at krydder og gamle legeplanter må være sunt og godt. Ikke helt. Riktignok har en god del av disse urtene god smak og positiv virkning, men andre er både skadelige og farlige, nettopp fordi de virker. Einerbær i for store mengder skal kunne fremkalle abort, revebjelle øker hjertefrekvensen, arnika kan gi alvorlige allergireaksjoner, og er farlig hvis det tas opp i kroppen. Rød solhatt setter fart i immunsystemet når man er forkjølet – men skal ikke brukes av mennesker med autoimmun sykdom. Man skal vite hvilke urter man bruker!

Selv om en urt har blitt brukt i århundrer er det heller ingen garanti for at den hjelper. Man skal ikke langt tilbake i tid før europeisk medisin var basert på teorien om at vi hadde fire kroppsvæsker – blod, slim, svart galle og grønn galle – og at sykdom kom fra en ubalanse mellom disse «humørene». (Og her er et eksempel på hvordan ord forandrer innhold. Legene mente at de fire humørene eller sinnsstemningene kom fra en overvekt av en kroppsvæske – kolerisk/gul galle, flegmatisk/slim, melankolsk/svart galle, sangvinsk/blod. Var man i dårlig humør, var kroppsvæskene i ubalanse. I dag bruker vi humør i en litt annen betydning.) Tilføre kroppsvæske kunne man ikke, så det gjaldt å drive ut en eller flere – så kan man tenke seg hva slags virkning urtene har: slimløsende, brekkmiddel eller avføringsmiddel. Visstnok tok legene livet av flere enn de kurerte…

En annen teori var signaturlærene, som tok utgangspunkt i at Gud hadde laget en slags rebus i planteriket. Kunne man løse rebusen, visste man med en gang hva en plante skulle brukes til. Fioler har nyreformede blad, og var derfor bra for nyrene… Og man kan jo bare gjette hva denne soppen kunne brukes til?

Jeg mener på ingen måte at det ikke finnes urter som enten har kulinarisk eller medisinsk verdi, eller begge deler – bare at vi skal tenke på at det kan være stor forskjell på hva vi legger i ordene og hva de egentlig betyr  – og at vi kan være HELT sikre på at de som forfatter teksten i reklamer og på pakninger er fullstendig klar over denne forskjellen og utnytter vår godtroenhet helt og fullt! Man kan få mange gode lattere av å bli bevisst på hva som egentlig står i reklamene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s