I en rosa verden, hvor er resten av regnbuen?

For mange år siden døde tanten min av brystkreft. En venninne av min mor overlevde, men jeg husker hvordan hun slet med proteser og med frykten for at sykdommen skulle komme tilbake. Den gang snakket ikke min foreldres generasjon om bryst, man hadde byste. Pupper var nærmest et stygt ord, og brystkreft var nesten like vanskelig å snakke om som om man hadde en sykdom «nedentil».

Rosa-sløyfe-aksjonen har gjort en enorm jobb for å gjøre seg synlig, sette fokus på en kvinnesykdom og spre informasjon som har reddet mange, og hver høst farges verden rosa i et par uker. Det kan ikke være småpenger som samles inn, og all ære til dem for det!

Likevel – jeg får litt vond smak i munnen av alt det rosa. Ikke for at jeg ikke unner dem hver krone de får, sånn helt objektivt sett. Som sagt, de gjør en fantastisk jobb. Problemet er det at jeg gjerne skulle sett at handlesentre var farget rødt for aids, blått for ME, lilla for fibromyalgi, gult for endometriose – ja gjennom året burde hele regnbuen være representert. Det er så mange som trenger støtte.

Problemet er at rosa sløyfe har blitt en merkevare på linje med Coca Cola. Alle kjenner den, og den er helt ukontroversiell. Svært mange kjenner noen som er rammet. Når klesprodusenter og handlesentre støtter den, gir de seg selv et image som snill og filantropisk. Dermed når rosa-sløyfe budskapet ut til fler, aksjonen blir enda mer kjent, og enda lettere å støtte. Dessverre er det slik at alle de andre aksjonene og foreningene blekner i bakgrunnen. Det er begrenset hva folk støtter, og det er begrenset hvor mye de gir, og de rosa får en veldig stor del av potten.

Det er ikke bare i denne situasjonen slikt skjer. Leger uten grenser forteller stadig om «glemte konflikter». Vi har så kort husk og oppmerksomhet. Når en sak ikke lenger har topp-plassering på nettavisen, glemmer vi den raskt, og når den er glemt, sender vi i alle fall ikke penger. Vi støtter det vi ser – og akkurat nå ser vi rosa.

Hvis jeg skal få lov til å ønske meg noe, så er det at oppmerksomheten deles mer likelig mellom sløyfer i alle regnbuens farger, og at vi kanskje et år kan glede oss over at verden er blå, og at pengene går til forskning på årsaker for og medisiner mot ME.

Advertisements

2 tanker på “I en rosa verden, hvor er resten av regnbuen?”

  1. Støtter din tanke her… det er mange «glemte» og usynlig syke som lider noe utrolig, og som trenger masse, masse penger til forskning. Vi vet jo at folk dør av kreft, men det er liten kunnskap ute i samfunnet om at også sykdommer som f.eks. ME gir en høyere dødsrisiko, bl.a. på grunn av komplikasjoner i forbindelse med sykdommen. I tillegg frarøves de som rammes alt av liv… Håper, håper at det kommer mer penger til forskning på ME snart!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s