Middag nå igjen?

Mat er godt. Det er koselig  å kose seg med noe godt, enten man er alene eller i godt lag.

Å lage maten derimot… joda, det kan jo være moro det også – hvis det bare ikke var hver dag. Noen dager er det eneste svaret jeg har til «Hva er det til middag?» et selvmedlidende «Åååh nei, ikke nå igjen!»

Selvsagt kan man slippe billig (når det gjelder arbeidsinnsats og tid) unna med ferdigpizza og annen rett-i-ovnen mat, men det er jo ikke ideelt, hverken når det gjelden næringsinnhold, pris eller kulinarisk opplevelse.

I forretningslivet, nå man skal vurdere et prosjekt, ser man på sammenhengen mellom pris og ytelse – hva får jeg for pengene mine, og vil en dyr løsning være like mye bedre som prisen tilsier? Jeg overfører det til matlaging, med en «smak/energi brukt» sammenstilling. Dette kan kanskje være et hendig verktøy for ME-syke?

I grafen over har jeg plottet inn fire retter:

  • 1 – Sukkertøy
  • 2 – Ferdigpizza
  • 3 – Fårikål
  • 4 – ribbe

(Jeg skulle hatt med rakfisk også, men x-aksen er ikke lang nok, og ikke den negative y-aksen heller. Pannekaker, i alle fall store porsjoner, har høy smaksverdi, men er alt for slitsomme å lage!)

Jo høyere en rett ligger på y-aksen, og jo laver x-verdi den har, jo bedre er den. Her ser man umiddelbart at fårikål har en forbausende stor smaksopplevelse i forhold til hvor lang tid det tar å lage. Man ser også at grafen har noen åpenbare feil som verktøy for å velge middag. Her ser det ut som om sukkertøy er en god middag for ME-pasienter, men det er jo fullstendig feil!

Derfor graf to:

Her har jeg næringsverdi langs y-aksen, og igjen tid/energi på x-aksen. Samme fire retter er plottet inn. Sukkertøyet har mistet sin suverene posisjon, og har negativ x-verdi. Hvis man samholder de to grafene, har man et nyttig verktøy i planlegging av middagsretter.

I alle fall hvis man er litt nerdete, og det er jeg.

Til sist – for lenge siden kom jeg over en oppskrift i Aftenposten som er ideell i alle henseende. Masse god smak, lite jobb, og helt greit næringsinnhold:

Skjær kyllingbryst i biter (kan også bruker vinger eller lår) gni inn med salt og pepper, legg i en ildfast form. Rasp 4/5 store epler, hell av saften. Bland epleraspet med to ss karripulver, legg det oppå kyllingen, og sett i ovnen på ca 180 grader. Stek til det er ferdig, ca 40 min, avhengig av størrelsen på bitene.

Server med brun ris og rømme – evt. tilsett 1 ts spisskumin, 1 fedd hvitløk og litt sitronsaft til rømmen.

Og så – gled deg over hver munnfull!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s