Galgenhumor

Galgenhumor er en stor gave. Evnen til å le av ting når alt er som mørkest er en av de tingene som holder oss i gang, tenker jeg av og til.

Rosen på bildet har vel litt av den typen humor, den også, der den peker nese av vinteren og blomstrer sent i november.

Jeg kjenner en mann som satt på konsentrasjonsleiren Falstad og Sachsenhausen under 2. verdenskrig, mens han var student på NTH, og som fortalte meg at en av de tingene som gjorde at de holdt ut, var evnen til å le. En historie som gjorde inntrykk, var at fangene hadde – før de ble satt inn – irritert seg over radiosendinger fra London som sluttet med at «stemmen fra London» sa et dyptfølt: HOLD UT! Det virket litt melodramatisk, syntes de – hva skulle de ellers gjøre, likesom? En kveld laget fangene en konkurranse om hvem som kunne skrive det beste diktet om å «holde ut». Dette vant:

Når intet annet er igjen
Å holde i enn ”ut”,
Da spytt i neven norske menn,
Hold kruttet tørt,
Tro helt på Gud.
Hold «ut»!
Hold «ut»!

Det er kanskje ikke så ulikt for oss med ME – vi er på sett og vis fanger, men fanger i kropper som ikke fungerer som de skal. Det er så trist alt sammen, at man er nødt til å le av det – for hvis man ikke ler, så må man gråte – og ting er leit nok fra før, så det vil jeg ikke. I stedet mumler jeg for meg selv: Når intet annet er igjen å holde i enn «ut»…

Eller så tar jeg en titt på denne videoen, og flirer gjennkjennende av det som blir sagt: Stuff people say to ME-sufferers

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s