Menn med sminke, og ingen ting om ME

I dag er det kvinnedagen, og det snakkes over alt om likestilling. Avisene kjører de samme artiklene som de gjør hvert år. Hvor langt har vi kommet?

Det jeg lurer på er hva likestilling egentlig er?

likestilling

For meg betyr det to ting – like muligheter for alle, og at alt arbeid blir ansett som like verdifullt.

Når det gjelder muligheter har vi kommet langt – min mormor tok lærerinneutdannelse  på et tidspunkt da det bare var to utdannelser som var allment akseptert og allment tlgjengelig for pene piker – telegrafist og lærerinne.

Min mor ville bli bygningsingeniør, g søkte på NTH i 1939. Hun kom inn – men ikke på bygg. Det var ingen andre piker som hadde søkt samme linje, og professorene anså det som upassende at hun skulle gå alene i en klasse i et så maskulint fag… Imidlertid skulle rektors datter begynne på arkitektavdelingen, så da kunne de jo bli venninner. Dermed ble min mor arkitekt.

Da jeg selv begynte på NTH, var det bare 10% jenter der – men 50% jenter på arkitektlinjen, der jeg gikk. Ute i arbeidslivet var det fremdeles mannsdominert. Det hendte flere ganger at jeg ringte og ba om å få tilsendt informasjon fra byggevarefirmaer, og når det kom var det adressert til Truls eller Trond – ikke Trude – for en arkitekt var jo en mann, ikke sant?

Nå er min datter klar til å starte utdannelsen, og hun lurer bl.a. på å bli bygningsingeniør. Det faller henne ikke inn hun ikke skulle kunne velge studie helt fritt, uavhengig av kjønn.

Men når det gjelder likeverd – der er det lite som har blitt forandret. Og som et tankekors – det er greit for kvinner å kle seg som menn, men hvis menn vill gå i kvinneklær, er ikke det akseptert. I det hele tatt har det meste av likestillingen gått på at kvinner skal bli som menn og gå inn i det som tradisjonelt har vært mennenes roller og på mennenes premisser – ikke omvendt.

Typiske kvinneyrker er fremdeles typiske kvinneyrker. Det er få mannlige sykepleiere og barnehageansatte. Det er få lærere i barneskolen. Det er få hjemmeværende pappaer.

hilary

Kvinner bedømmes også på grunnlag av utseendet i langt større grad enn menn. Avisene gir terningkast til kvinnelige politikeres klær og hår. Det gjør de ikke når det gjelder menn.

Den vekten man legger på kvinners utseende kan man også se i de bladene som er rettet mot tenåringer. De handler stort sett om klær, hår og sminke, og er det et intervju, er det med en som driver med klær, hår eller sminke. Artikler handler stort sett om sex. Det er ikke det at jeg ikke vil at kvinner skal få pynte seg, eller at jeg vil tilbake til min egen studietid der maskara var sett på som småborgerlig, et skjønnhetsideal pådyttet kvinner av det mannssjåvinistiske patriarkatet og et svik mot kvinnesaken… Men det får da være grenser.

Også omsorgsarbeid nedvurderes, og det er noe som i stor grad utføres av kvinner. Man glemmer at det faktisk er en samfunnsverdi i at man tar seg av syke eller gamle familiemedlemmer – noe som man kunne se i saken om omsorgspenger til foreldre med ME-syke barn.

Den dagen ingen blunker når de ser en mannlig sykepleier gå på jobb med skjørt og sminke – den dagen er det likestilling.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s