Spytter spiker 2

Det har gått en del måneder siden jeg skrev et innlegg som jeg kalte «spytter spiker».  Det handlet om alvorlig syke danske Karina Hansen, som ble tatt fra sitt hjem og tvangsinnlagt på psykiatrisk klinikk. Der har hun nå vært i et helt år, uten at familien får besøke henne.

Det eneste som kan kalles bra i denne situasjonen, er at andre engasjerer seg. Det er en egen facebookside som heter Justice for Karina Hansen. Nå har også den engelske barnelegen Nigel Speight blitt involvert – den danske ME-foreningen har tilbudt seg å betale reisekostnader slik at han kan komme til Danmark og gi en «second opinion» når det gjelder Karina Hansens diagnose.

Nigel Speight var i Norge for noen år siden, da ME-foreningen arrangerte en konferanse om ME. Han fortalte da om en rekke slike tilfeller i England, der barn har blitt tatt fra foreldrene, og påtvunget behandling – gradert trening og kognitiv adferdsterapi. Man påsto at foreldrene viste sykdomsfremkallende adferd, at de gjennom å motsette seg «behandling» bidro til at barna deres forble syke. Ingen som hørte på kunne tvile på Dr. Speights omsorg for disse barna, eller hans indignasjon og engasjement. Det er godt at slike mennesker fins!

I disse to videoene snakker Nigel Speight om barn og ME:

Vi tenker vel fort at slikt skjer i utlandet – her hjemme vet vi bedre. Gjør vi det? For ikke mange dager siden kom denne saken frem: En 14 år gammel jente påtvinges et treningsopplegg som foreldrene har måttet si ja til, ellers blir datteren deres tvangsinnlagt. Igjen er det eneste gode med saken at folk rundt engasjerer seg. I dette tilfellet foregår det en innsamling av midler slik at familien kan få hjelp av en advokat. Det har blitt trukket i tvil om dette kan være  riktig – slikt skjer da ikke i Norge? Generalsekretæren i Norges ME-forening, Gry Finstad Molland, kan – jeg hadde nesten sagt dessverre – bekrefte det. Hun har fulgt saken nøye, og ber om forståelse for at familien, allerede under en enorm belastning, ønsker å være anonyme.

Dette skjer, i Norge.

Jeg har ME selv, men har gudskjelov friske barn. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er å være foreldre til ME-syke barn. Mette Schøyen, ME-foreningens kontaktperson for barn og unge, skrev en gripende artikkel i foreningens nyhetsbrev. Hun skriver:

Vi har en drøm .. om å bli ivaretatt, vi har en drøm om å møte respekt og ydmykhet. Vi har en drøm om å slippe å stå alene, vi har en drøm om mer forskning og en vilje til å prøve behandlinger. Vi har en drøm om å slippe å ta et medisinsk ansvar for våre pårørende. Vi har en drøm om ikke lenger å måtte være redde for tvang, hån, represalier og overgrep. Vi har en drøm om at psykiatrien slipper taket. Vi har en drøm om å bli trodd.

Vi deler alle den drømmen! Og vi får takke alle dem som står på og engasjerer seg slik at drømmen skal bli virkelighet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s