I dag sprang tulipanene mine ut. De er ikke av de store, alvorlige, forneme typene. Disse tulipanene er små og enkle, men de åpner seg mot solen med sin enkle sjarm og gjør meg glad og lett til sinns.
Jeg drømmer om å reise til Keukenhof igjen, den fantastiske hagen i Holland, der tulipaner og andre løkblomster gjør at en stakkars nordboer går med øynene på stilk, for overveldet til å si annet enn: Fantastisk… fantastisk…
Jeg har kjøpt tulipanløk fra Keukenhof, og de blomstret fint første våren – men de var fornemme vesen, og ville ha mer stell, pleie og omsorg enn jeg orket og klarte å gi, og ga opp ånden da de ikke ble forsiktig løftet fra jorden og lagt tørt og kjølig til sengs om vinteren.
Mine minitulipaner krever ikke slikt stell. De klarer vinteren fint, takk, og de sprer seg og frør seg i bedet. Hver vår dukker de smilende opp og lyser om kapp med solen og bringer meg skikkelig, ekte tulipanglede.