Kategoriarkiv: Vær

Det finnes selvsagt dårlig vær, men selv dårlig vær kan være fint å se på!

Med sukker på

frostsukker5

Tilværelsen med ME er ikke alltid like søt. Så blir det desto mer moro å komme ut en morgen når verden ser ut som om den er dekket av perlesukker.

Gleden er ofte i de må tingene, og det gjelder å lete etter dem, nå som temperaturene kryper nedover og vintermørket senker seg.

Det ble et lite raid i hagen med kamera før solen smeltet rimet, før jeg tuslet inn med kalde fingertupper og rød nesetipp. Hvem kan klage på kulden når den kan lage noe så vakkert?

Vår!

vaarblogg3

Det er vår!

Jeg påpeker forbløffet og opprømt til alle som vil høre: «Er ikke dagen lyse og lange! Har du lagt merke til det?» man skulle ikke tro at det ble vår hvert år…

vaarblogg8

vaarblogg4

Så tidlig som i år har jeg sjelden sett det. Rosene har store skudd allerede, og det er bare begynnelsen av mars. Snøklokkene har allerede blomstret lenge ute, og forsythiagrenene som jeg tok inn for en uke siden blomstrer som bare det inne. Hasssel og or står med lange gule rakler, og gåsungene har tittet fram av skallet.

vaarblogg7

vaarblogg6

Jeg stoler ikke helt på våren ennå likevel. Sildrebekken bak huset er i skyggen, og der er det istapper i vannet og rim i gresset. Det kan ennå bli snø og frost.

vaarblogg1

vaablogg2

Da gjelder det enda mer å nyte solen og varmen mens den er der, og jeg setter meg med kaffekoppen i solveggen og samler litt D-vitaminer etter en lang vinter.

Det er vår!

På tur på andres bein

hostturblogg8lite

Jeg har alltid likt meg på tur, og vært en ivrig bruker av skog og mark, enten på sykkel eller til fots. Nå har MEen gjort at beina ikke fungerer så godt lenger, og lange turer fungerer ikke i det hele tatt – i alle fall ikke på egne bein. Da er det fantastisk å få lov til å låne andres! Fjordingen Aliss bor på en gård i nærheten, og bærer meg velvillig ut i naturen, med velvillig tillatelse fra sin eier. Jeg er utrolig takknemlig for den sjansen til å være ute på tur, og for godt selskap – og særlig når det er på en aldeles blankskurt og skinnende høstdag.

hostturblogg7lite

hostturblogg9lite

hostturblogg6lite

hostturblogg5lite

hostturblogg4lite

hostturblogg3lite

hostturblogg2lite

hostturblogg1lite

 

Det skal ikke så mye til

blogg3

 

Jeg ligger på en dekkstol, med et pledd over meg (høsten nærmer seg, og kveldene blir kaldere) og ser på skyene. Mellom hendene har jeg en varm tekopp, og det er så utrolig stille og fredelig rundt meg.
Jeg føler slik ro. Det er godt å bare være til stede.
Noen tårnsvaler driver flyvetrening høyt oppe, og de skarpe skrikene er den eneste lyden.
Jeg kunne ikke ha det bedre akkurat nå.

blogg1

 

Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn…

Sangen er egentlig på tysk, og med musikk kav Mozart. originalen heter «Sehnsucht nach dem Frühling» – lengsel etter vår.

Her i Norge lengter nok de fleste etter vår. Lyset kommer tilbake, og hver vår føles det som om jeg setter fra meg en tung ryggsekk – en jeg hadde glemt at jeg bar på – og jeg føler meg plutselig så lett til sinns. Jeg begynner å rusle rundt huset minst en gang om dagen for å sjekke at alt spirer og gror som det skal, og gleder meg over hver lille flik av grønt som bretter seg ut.

Det er så utrolig mange grønnfarger. Bjerkens nesten selvlysende lysegrønne, eikens syrliggrønne, ospens bronsegrønne blader. Gresset er så intenst grønt at det nesten er uanstendig, mens seljen er mer diskret sølvgrønn. I åsen ovenfor, lyser løvtrærne som fakler blandt de mørke grantrærene.

gronnblogg11

Det er helsebot i grønt, hvis man skal tro forskerne. I en engelsk studie så man på hva som gjorde mennesker lykkelige, og den viktigste enslige faktoren hvor hvor nær de bodde et grøntareal. På UMB på Ås er det gjort en studie som viser at det er mindre sykefravær på arbeidsplasser med mye grønne planter inne. Andre undersøkelser viser at pasienter på sykehus kommer seg raskere hvis de har potteplanter på rommet.

Uansett, det gjør meg glad å se alt det grønne. Jeg vet jo at det blir sommer, og så høst og vinter – men akkurat nå er det vår!

gronnblogg7
I år kom definitivt eik før ask. Blir det en våt sommer?
gronnblogg10
Eik
gronnblogg8
Osp
gronnblogg5
Osp

gronnblogg6

gronnblogg9

 

gronnblogg4

gronnblogg3 gronnblogg2

gronnblogg

Forkjølelsestid

høstblogg

Det er bare et par blader som klamrer seg fast til grenen med nebb og klør, i et fortvilet forsøk på å benekte realitetene: Ikke bare er sommeren definitvt over, men det er høsten også. Dagene er så korte, så korte, og blir enda kortere hver dag. Det er tid for inneliv, stearinlys, pledd over knærne og fyr på peisen.

Det er også tiden for forkjølelse og influensa. Før, da barna var små, ble jeg forkjølet med en gang skolen startet. Enda verre da de var helt små og i barnehagen, da var jeg forkjølet hele høsten, bare avløst av influensa i januar. Etter hvert som de ble eldre ble det bedre – enten fordi jeg var blitt immun, eller fordi de hadde lært seg å vaske hendene og pusse nesen bedre. Ikke misforstå meg,jeg satte pris på hver enste snørrete, klisjete klem – men det innebar jo en viss smitterisisko.

Vi med ME skal jo tenke oss om både to og tre ganger før vi tar influensavaksinen, selv om jeg ikke har klart å finne noe entydig svar for eller i mot. Det blir en avveining – blir jeg dårligst av vaksinen, eller av influensaen? Har man alvorlig astma, for eksempel, kan en influensa bli skikkelig ekkel. Selv har jeg valgt bort vaksinen, under tvil – for jeg har astma, riktignok av den «snillere» sorten. Sist jeg fikk influensa måtte jeg på kortisonpiller – men sist jeg tok influensavaksine ble jeg dårlig i seks måneder. Som de sier på engelsk: «I am between a rock and a hard place». 

Derfor satser jeg på å ikke bli smittet. I følge legen min er det lite forkjølelses- eller influensasmitte som spres gjennom luften. Det meste kommer av at vi tar på noe som har virus på seg, og så (når ingen ser det!) piller vi oss i nesen… eller stikker fingeren i munnen… Så vask hendene!, sier han. Jeg har hørt og forstått, og jeg adlyder.

I tillegg setter jeg min lit til D-vitaminene. Det er ikke endelig bevist at D-vitamin hjelper mot forkjølelse – men det er indikasjoner på at det kan ha en effekt, og Vitamin D council har noen betraktninger rundt det, men det finnes studier som antyder at hvis man har mer vitamin D i kroppen, har man mindre risiko for å få influensa. Det er et interessant poeng at vi oftere blir syke om vinteren, når vi får minst vitamin D fra solen. Tiden vil vise om strategien min er vellykket.

Egentlig er det jo rart at vi ennå ikke har klart å finne opp noe som hjelper – virkelig hjelper mot forkjølelse. Et raskt søk viste at det er ca en milliard forkjølelser i USA hvert år (mange får mer enn en omgang.) Grunnen er vel at det finnes mange forskjellige forkjølelsesvirus, og de forandrer seg hele tiden.

Skulle jeg bli forkjølet, har jeg sitron og ingefær i kjøleskapet, og honning i et annet skap. Så lager jeg meg en god kopp med sitron-og-ingefær te med honning, og om det ikke hjelper, smaker det i alle fall godt.

Høstfarger

blogghost1

blogghost2

blogghost3

blogghost4

blogghost5

blogghost6

blogghost7

Tindrende sol, himmel som er så blå at den ser nyvasket ut, temperaturer som er uvanlig milde for oktober, og høstfarger som får en til å tro at noen har tent på trærne.

Man skulle jo vært på tur i skogen, så klart. Det orker jeg ikke akkurat nå, men jeg kan stoppe bilen langs veien, og gi meg selv tid til å se, til å drikke inn fargene med øynene, kjenne solen mot huden, og sørge for at batteriene er fulladet før vinteren.

Litt muggen.

Det begynner å bli kaldt ute, og jeg sitter på sofaen med et pledd over knærne og ullgenser på. Det lukter høst – brent støv fra panelovner som har stått kalde siden i vår. Sommer en er definitivt over.

Jeg tenker på hvor heldig jeg er som sitter her, god og varm og tørr – og i et hus med godt inneklima. I dag ble det publisert en rapport fra folkehelseinstituttet . I følge en artikkel i Dagbladet slår den fast at mellom 10 og 20 prosent av norske boliger har dårlig inneklima, og at inneklima – og da spesielt muggsopp – kan gi eller forverre sykdom.

Året etter at jeg begynte å bli syk, bodde jeg i et hus der vi fant muggsopp i store mengde på loftet. Jeg utviklet astma omtrent samtidig, og jeg har ofte lurt på om muggsoppen har hatt noen innvirkning på mitt sykdomsbilde.

Kanskje det er grunn til å lure?

En gruppe amerikanske forskere har testet en gruppe på 112 ME-pasienter (fukudakriteriene) for mykotoksiner   – soppgifter – fra muggsopp. Det ble funnet mykotoksiner  i urin hos 104 av ME pasientene, men ikke hos noen av kontrollgruppen. Arikkelen ble publisert 11.04.2013.

I diskusjonsdelen av artikkelen trekker forskerne frem likhetene mellom «Sick building syndrome«, eller sykdom relatert til bygningen der man bor eller arbeider, og ME. Muggsopp trives i varme og fuktighet, og finnes i mange bygninger som følge av vannskader. Her en norsk rapport fra Teknisk ukeblad om at man finner muggsopp i stadig flere bygninger.  Flere rapporter har slått fast at det er en sammenheng mellom fuktige bygninger og helseskader selv om det ikke alltid er helt klart hva årsaksmekanismene er.

Mange muggsopper produserer giftstoffer som kan gi helseskader. Mange vil forbinde muggsopp først og fremst med astma og allergi, men mykotoksinene kan også gi en rekke andre helseskader, og flere kan være kreftfremkallende.

Mykotoksinene som ble påvist finnes i fuktige bygninger, men de kan også finnes i mat. Okratoksin, f.eks. kan forekomme i korn, belgfrukter, tørket frukt, kaffe og kakao. Okratoksin, den mykotoksinen som ble funnet oftest hos forsøkspersonene,  vil kunne gi omfattende helseskader. Okratoksin har en halveringstid på 35 dager i menneskekroppen.

Det er imidlertid viktig å være klar over at muggsopp finnes over alt, og at det er sporer i all luften vi puster. Om eksponeringen skal være skadelig vil være avhengig av konsentrasjonen over tid. Normal eksponering medfører ikke skade.

Dette er bare en enslig studie, og den viser bare en sammenheng mellom funn av mykotoksiner i urin og ME, men man kan ikke si om det er ME-en som gjør at man ikke kan skille ut toksinene, eller om mykotoksinene har en rolle i årsaksbildet for ME. Det er ikke alltid enkelt å skille mellom årsak og virkning.

Uansett er det en god ide å sjekke inneklimaet der man bor, og gjøre det man kan for å ha frisk luft å puste!

Utsikt

Jeg er vanvittig heldig. Vann-vittig? Kanskje det – for jeg bor rett ved Drammensfjorden, med utsikt fra stuevinduet ut over fjorden. Det er noe eget med å se ut over vann.Lyset skifter hele tiden, og når det er riktig fint, løper jeg ut med kameraet og forsøker å fange stemningen. Det har blitt en del bilder etter hvert.

Jeg har samlet noen av bildene på Flickr.

Image

Jeg kan ikke invitere alle hit for å se på utsikten, men jeg kan kanskje glede noen med bildene? To minutter med noe pent å se på kan være to minutter da man glemmer det som er leit.

Så her er albumet mitt, og jeg håper noen liker det 🙂

Carpe diem

solfrokost

Jeg kjøpte meg en ring forleden – den er i rustfritt stål, og det står CARPE DIEM på den. Grip dagen! Eller, tenker jeg, gjør det beste ut av ting.

Avkommet vekket meg i dag morges med et fortvilet hyl. Jeg er for sent ute, jeg kommer for sent på jobb, kan du kjøre meg? Kan man si nei? Joda, man kan det, i teorien, eller hvis man vil føle seg som dårlig mor resten av dagen. I praksis hiver man på seg en fleecejakke over pysjen, jerper med seg bilnøkler og briller i farten og kjører, og håper at hodet henger med i svingene.

Det er lett å bli sur når man er ufrivillig morgenfugl, selv om det nesten er sommer og solen skinner. Det hjelper litt å bli kalt «engel» i det avkommet hiver seg ut av bilen, men ikke helt.

Men – Carpe Diem?

Hvorfor grumle når solen skinner? Og kanskje man kan gjøre noe fint ut av denne morgenstunden? Solen har ikke kommet til huset ennå, men skinner på bryggen tvers over veien. Jeg lager meg kaffe, en skive, finner lokalavisen, setter alt på et brett, og går på tur. Bilisten som ser meg rusle langs veien med brett og kaffekanne ser litt rart på meg,men samma det.

Morgenstunden på bryggen blir fredfull og god, solen og lyset gjør noe godt med sjelen, og det er alltid så deilig og avslappende å se ut over vann. Irritasjonen slipper taket, og jeg slapper av, og må innrømme at jeg føler en snev av takknemlighet for at jeg ble dratt opp av sengen. Senere på dagen, når det skyer over og begynner å blåse, er jeg enda mer takknemlig for morgensolstunden på brygga.

Og alt i alt blir det å leve med ME en lekse i å gjøre det beste ut av det, gripe de gode stundene, og ha dem med seg i minnet når det skyer over.