Stikkordarkiv: jul

Å jul med din (slitsomme) glede!

Å, jul med din glede?

Glede? Eller et skrekkelig slit?

Da jeg var liten, gledet jeg meg, som alle unger, til jul. Spenningen over hva jeg fikk av gaver var enorm, ventetiden var uutholdelig. Og så var det kakene, som vi ikke fikk røre før juleaften, og mandarinene, som på 60-tallet var veldig dyre og spesielle.

Likevel, når jeg nå tenker tilbake på mitt beste juleminne, er det ikke gaver som først kommer frem. Heller ikke mandariner, selv om de den gang kom innpakket i hvert sitt silkepapir, og man kunne snurre papiret i alle fire hjørner, legge det tilbake over mandarinen og rulle den forsiktig bortover, og si: «SE! En skilpadde!» (Vi var fornøyd med lite, den gangen.)

Det er heller ikke kakene – eller det faktum at min grønnsaksdyrkende, heslkostspisende (og servrende) mor lot alle skrupler fare for et par uker, og serverte deilig, usunn mat. (I januar var det tilbake til raspede gulrøtter, müsli og rå grønnkål.)

Det beste juleminnet er å komme hjem fra kirken kl. 17, til et hus som luktet svakt av grønnsåpe, pepperkaker, ribbe og granbar. Alt var skinnende rent, og det var en stor følelse av fred, glede og ikke minst forventning – og også en følelse at alt var klart og på plass, at hele familien sammen hadde laget denne julen.

De nestbeste minnene er heller ikke av selve feiringen, men av forberedelsene. Vi hadde samlebåndproduksjon av smultringer – søsteren min og jeg kjevlet og stakk ut, far bemannet smultgryten, og mor ordnet og ryddet og la i bokser. Pepperkakebakingen var også familieforetagende, og etter som vi barna ble eldre, ble kakene mer og mer ambisiøse i fasongen og dekoren, til de til slutt ble så fine at ingen hadde råd til å spise dem, og de ble kastet en gang ved påsketider. Derfor laget vi en mengde måner og hjerter og stjerner også, som kunne spises med god samvittighet. (Et år hadde vi mus i pepperkakehuset, men det er en helt annen historie.)

julekaker
Pepperkakepynting på tidlig 60-tall. Jeg trodde ingen så meg…

Fremdeles er det forberedelsene til jul som er det beste ved julen – eller det hadde vært det, hvis jeg ikke hele tiden ble frustrert over at jeg ikke orker alt. Jeg har lyst til å grine i frustrasjon og sinne og ren og skjær utslitthet bare ved tanken på julen. Jeg  begynner å grue meg når julemarsipanen dukker opp i butikkene.

«Kan du ikke bare gjøre mindre, da?» sier mannen min. Det er jo for så vidt et godt råd, men hvor skal jeg kutte ned. Ribben? Jeg er ikke særlig glad i ribbe selv, men mannen min så forskrekket å meg første gangen jeg foreslo å kutte den ut. Ikke ribbe til jul? Men… men… «Men du kan jo kjøpe kaker?» sier han. Kjøpe kaker? Nå er det jeg som stritter mot. De kakene jeg pleier å bake, har de ikke i butikken! Min oldemors oppskrift…! (Min oldemor var husjomfru på et handelssted i Troms. Hennes oppskrifter går ikke ut på at for mye av en god ting er enda bedre, men at det er umulig å få for mye av noe godt. Oppskriften på peppernøtter er på to kilo, hvorav 3 dl fløte.) Dessuten har familien til sammen allergi mot nøtter og egg og intoleranse for laktose…  Så en viss grad av hjemmebakst kommer vi ikke forbi.

«Behøver vi vaske huset? Kan vi ikke bare ta det verste?» Sier mannen min. «Det er f…. meg det vi gjør hele resten av året, og nå er det slik at det som var minst ille er like ille som «det verste»!» «Jooooo…» sier mannen min og ser seg slukøret rundt. «Jo… men man skal jo være snill med dyra i julen. Selv hybelkaniner må vel få feire jul?»

Så er det gavene. Poenget med gaver, syns jeg, er omtanken som ligger bak. Det som varmer mest er at noen har sett og forsøkt å forstå hva du liker og har behov for, og så brydd seg nok til å skaffe akkurat det. «Må du holde på så mye med gavene, da» sier min tålmodige, fornuftige mann. Jeg SER på ham, og kommenterer at med hans butikkfobi, så blir det ikke mange gaver hvis ikke jeg sørger for det. «Hva med nettet da?» sier han.

Han har jo rett, stakkars. Jeg kan ikke lage slik jul som mor laget. Jeg har ikke energi til det – og man skal jo kose seg i julen, ikke ligge som et slakt på sofaen,  for sliten etter forberedelsene til ha glede av det man har forberedt. Likevel er det fryktelig sårt å ikke kunne gjøre det man har lyst til – for ikke å snakke om at man ikke klarer å leve opp til egne forventninger.

Så nå harjeg tatt til vettet, og mannen min og jeg har forhandlet frem kutt i julens energiforbrukbudsjett:

Gaver kan faktisk handles på nett. Det er faktisk HELT utrolig hva man kan finne på nett. Problemet er å finne noen å gi alt til… men jeg tror jeg vet hvem som får denne t-skjorten til jul.

Jeg skal få lov til å bake oldemors allergivennlige peppernøtter og havremakroner, derimot vil julekake og en del småkaker bli kjøpt på butikken. Pepperkaker – se, der er juryen ute enda. Vi får se. Når begge ungene (er studenter unger?) kommer hjem til jul, kan det nok være at vi MÅ ha et pepperkakebakeverksted – men da blir det de som gjør størstedelen av jobben. (Bortsett fra å lime sammen pepperkakehus med knekk. Det er det bare mamma som kan.)

pepperkaker

Det blir svinekam til middag i år. Røkt svinekam lager seg selv i ovnen, det er bare å sette et steketermometer i, og så går resten av seg selv. Jeg lager medisterkaker to uker i forveien, så kan de kose seg i fryseren så lenge.

Og en del hybelkaniner skal få feire jul i fred! Det er de sikkert glad for!

Advertisements