Stikkordarkiv: tøying

Balansegang

Balansegang

«Alt med måtehold, også måtehold» sa Oscar Wilde. «For mye og for lite har ingen smak» sa min mormor.

Å ha ME føles ofte som en leksjon i å leve med måtehold. Det gjelder å ikke gjøre for mye. Gjør man det, risikerer man å oppleve at alle symptomer forverres, «post-exertional malaise» slår til for fullt, og man bruker flere uker på å si til seg selv: DUST! NÅR skal du lære deg å være forsiktig?  Men – det kan bli for mye måtehold også. Hvis man blir redd for å bli verre, og unngår aktivitet av den grunn, kan man risikere at man får andre problemer på grunn av at man er inaktiv.

Kroppene våre er laget for å være i bevegelse. Vi fungerer best når alle musklene blir brukt nok til at de holder seg sterke og smidige. Brukes de ikke, eller hvis de brukes feil, kan de bli korte, harde og stive. Da får vi vondt, og ofte forsøker vi å bevege oss slik at vi får mindre vondt – og feilbelaster på ett nytt sted, og får nye vondter. Fysioterapi, kiropraktor eller massører kan hjelpe – men hvis vi bare går rett tilbake til våre tidligere bevegelsesmønstre, eller mangel på sådanne, vil vi snart være tilbake til å ha like vondt igjen.

Jeg hadde veldig, veldig vondt i korsryggen for noen år siden. Det var vondt å sitte, ligge og gå, og smertene strålte ned i føttene. En amerikansk venninne, som er fysioterapeut, var en reddende engel da hun viste meg en blogg. Bloggen heter «Aligned and well» og skrives av Katy Bowman, som er biomekaniker – hun ser på hvordan kroppens maskineri fungerer. Hun skriver tankevekkende, lærerikt og morsomt, og har den enkle teorien at hvis man bruker musklene slik det er ment, vil man ha mindre smerter.

Jeg fikk en del AHA!-opplevelser. Jeg sitter mye (hva skulle jeg ellers gjøre) – og jeg har aldri tenkt over at det kunne medføre at muskler både på baksiden og forsiden av lårene ble forkortet. Jeg visste heller ikke at disse musklene kunne ha noe som helst med min stakkars korsrygg å gjøre. Start å tøye, sa min venninne – og begynn å tenke på hvordan du står og går. Hun dyttet bekkenet mitt på plass, plasserte føttene mine i hoftevidde – se der, der er du balansert! En uke etterpå beklaget jeg meg – det  gjør ingen forskjell! Hun lo rått. Ikke ennå, nei! Dette er ikke en «quick-fix» – det er en livsstil. Sakte men sikkert vil du bygge opp muskler der de skal være – og få strukket de musklene som er for korte, og så blir det bedre.

Hun hadde rett. Et år etterpå – et år på flate sko, med rolig tøying hver kveld, med bevissthet på hvordan jeg går – så er ryggen min noe helt annet. Det er også riktig at dette er ikke noe man fikser på en dag, men det virker!

I forbindelse med isjaslignende smerter, kan det være interessant å se på denne artikkelen om piriformismuskelen, som har med rotasjon av hoften å gjøre. Piriformis er en liten muskel som arbeider med bøying og rotasjon av hoften, og den kan bli stiv og forkortet hvi vi sitter mye. Den kan klemme på isjasnerven, og gi smerter i korsrygg og nedover i bena. Her er en tøying av piriformis der man kan ligge rolig på gulvet.
Psoasmuskelen er festet i de nederste ryggvivlene og i lårbenet, og kan også bli forkortet hvis man sitter mye. Da vil den tvinge deg til å svaie, og man kan igjen få press på isjasnerven og andre nerver som går nedover i beina. Her er to artikler: Psoas, the new black og Snapping psoas, hidden tiger. Her er en video av en veldig enkel og avslappende psoastøying.

Så er det musklene på baksiden av låret. De blir også korte av at vi sitter med bøyde bein, og det er viktig å strekke dem godt ut. Her er en måte å tøye på der man kan ligge på gulvet.

Jeg forsøker å være i bevegelse så mye jeg kan. Med pulsklokke på forsøker jeg å holde aktiviteten på et nivå jeg tåler. Jeg kaller det ikke trening.

Jeg tenker på det som balansegang – ikke for mye, ikke for lite, men akkurat passe til at kroppen min fungerer – sånn nogenlunde.