Opprørt?

Forskning.no dekker den planlagte LP-studien. I artikkelen intervjues professor Kinnair og professor Sommerfelt. Jeg reagerer på en av Kinnairs uttalelser:

«Han vil heller ikke ta hensyn til protestene utenfor forskningsmiljøene:
– Vi trenger kunnskap. Det er ikke greit at noen som er veldig opprørt får bestemme over hvilken kunnskap som skal fram og hva vi skal forske på. Det kan jeg bli frustrert over, sier Kennair.»

Forskning.no

«Veldig opprørt»?

Kunne han ikke like godt sagt: «Du er så søt når du er sint!»? Utsagnet er nedlatende, fornærmende og det underkjenner pasientenes kompetanse og evne til å tenke klart. Utsagnet får det også til å se ut som om noen forsøker å stoppe studien av irrasjonelle årsaker – mens virkeligheten er at de har påpekt åpenbare feil i studiedesign. Det er ikke det samme.

Jeg er fullstendig enig i at vi trenger kunnskap. Jeg har skrevet før at det ville være godt med en studie som en gang for alle la LP-ballen død. Dette er ikke den studien.

Denne studien er designet for å vise effekt, ikke for å teste en hypotese. Her er noen av grunnene til at jeg mener det:

Skjevt utvalg:

Deltagere skal få informasjon om studien fra lege eller Nav, og så melde seg selv. Allerede der vil det skje en siling, i og med at det bare vil være pasienter som ikke har kunnskap om ME, og som dermed tror på lettvinte løsninger, som vil melde seg.

Så skal pasientene gjennom en intervjurunde med behandler. Studieprotokollen sier ikke hva intervjuet består i, men her har behandler mulighet til å velge ut personer de mener vil ha mest mulig effekt. Så allerede før studiestart har man introduser bias, og resultatene vil ikke være representative for alle med ME.

Mangel på kontrollgruppe:

To grupper skal få behandling med ti ukers mellomrom. Ti uker er alt for kort tid til at den siste gruppen kan fungere som kontrollgruppe. Jeg kjenner personer som har presset seg i seks måneder eller mer, før de krasjet. ME-syke kan mobilisere krefter ganske lenge før det sier stopp, kontrollgruppen må være til stede lenge nok til at forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen fanges opp. Vi vet også at ME svinger svært mye, og det er viktig å vite om resultater kan skyldes slike svingninger i form.

Sammenlignet med hva?

Det er vanlig at en behandling testes opp mot best tilgjengelige behandling, der slik mangler mot placebo. Aktivitetsavpassing og oppfølging fra fastlegen ville være et riktig alternativ for kontrollgruppen.

Objektive mål

Studien mangler objetive mål på effekt.

LP forutsetter at det er feil tankemønster som gjør deg syk, og som vedlikeholder sykdommen. Ved å bryte mønstrene skal man bli frisk. En del av dette er å erklære seg frisk til seg selv og andre, og ikke fokusere på symptomer. Hvordan kan man i en slik situasjon bruke subjektive mål? Hva skal pasienten svare på et spørsmål om symptomer fra et standardisert skjema? Svarer de at de har symptomer – da gjør de ikke prosessen riktig. Svarer de at de ikke har symptomer, kan man ikke stole på det de sier.

Skal man se på hvordan ME-syke har det, er det viktig å se på helheten – all aktivitet, og alle symptomer. Aktivitetsmålere av ulikt slag kan brukes. Feet on floor time er en mulig løsning.

Skade

Det er dokumentert skade fra LP, Nafkam har registrert en rekke tilfeller. Så lenge det foreligger meldinger som skade, både fysisk og psykisk, MÅ dette tas på alvor.

Er jeg «veldig opprørt»? Tja? Jeg er forbauset over at personer med forskningserfaring syns dette er en godt designet studie. Jeg er forbauset over reaksjonen når åpenbare feil blir påpekt. Det som opprører i denne sammenhengen er imidlertid måten personer «utenfor fagmiljøet» avfeies som irrasjonelle. Mangelen på respekt for dem som kjenner sykdommen på kroppen er uakseptabel.

Les mer her: Hvordan designe en dårlig studie.

– Den bringer ikke forskningen om nytte av LP videre. Og når studien er designet slik at resultatet vil se ut som nytte av LP, kan det føre til at flere pasienter på feil grunnlag gjennomfører LP. Da kan en del få klar forverring av sykdommen. Dette har jeg møtt pasienter som har opplevd, sier Sommerfelt.

Forskning.no