Etter noen deilige dager med solskinn øser regnet ned. Tåken ligger tett over fjorden, og lekteren som frakter tømmer mellom Tofte og Drammen vekker meg med tåkelur tidlig på morgenen. Ikke rart den tuter – jeg kan ikke se den fra land, tåken ligger som et vått, grått ullteppe over alt. For en nitrist dag.
Likevel – når regnet avtar en kort stund, drister jeg meg ut i hagen. Grått er det nok, men det lukter vidunderlig friskt og rent ute, med en krydret undertone av nyutsprunget bjerkeløv, våt jord og noe udefinerbart grønt og livsbejaende. Overalt spirer og gror det. Valmuens hårete blader har fanget tusenvis av ørsmå dråper, som glitrer på tross av gråværet. Astilbene har kobberfargete spirer, og perleblomstene lyser ekstra blått i dag. I stormarikåpens blad ligger det en eneste, stor, perfekt dråpe.
For en deilig dag!
Dagens lille ME-glede 