Om denne bloggen

Det er lov å synes synd på seg selv. Det er lov til å bli så frustrert over sykdom at man hyler høyt og hiver ting i veggen. Likevel vil jeg nok anbefale at man hiver noe mykt – ellers blir det så mye å rydde opp etterpå, og som ME-pasient gjelder det å bruke energien fornuftig.

Når man så har rullet seg i selvmedlidenhet, er det på tide å plukke opp seg selv etter håret, gi seg selv et realt spark bak, og ta grep. Se seg rundt. Tenke – det er da – tross alt – en del ting jeg fremdeles gleder meg over? Noe som kan få meg til å smile, og å trekke et velbehagelig sukk?

Gledene er der. Det gjelder bare å kjenne dem igjen, og se dem for det de er – ikke bare haste forbi dem, eller overse dem fordi de er små.

For meg som ME-pasient er det viktig å av og til være i øyeblikket – et øyeblikk der det jeg var før (arbeidsaktiv, idrettsaktiv, overaktiv og aktivt aktiv) og det jeg er nå (syk, svak og dårlig bak) ikke teller – og alt som gjelder er duften av en nytrukket kopp darjeeling te, en malende katt, eller synet av den første rosen som har sprunget ut. Da kjenner jeg at smilet kommer krypende, og at det er verdt å leve.

Det er disse små øyeblikkene og de små gledene jeg vil dele med andre, enten de nå har ME eller ei.

Man kan imidlertid ikke være glad hele tiden. Noen dager må man engasjere seg, irritere seg og gi uttrykk for at ME-syke kunne bli behandlet bedre. Det er en glede i det og!

NB!

denne bloggen er fullstendig uavhengig, og jeg tjener ingen ting på den.

Ingen ting på denne bloggen må anses som medisnske råd – det eneste rådet jeg vil gi (ok, to da) er: Ta vare på deg selv – og gjør det i samråd med lege.

5 tanker på “Om denne bloggen”

  1. Hej Trude,

    Du blev sjuk vid middagen med den höga ljudnivån. Jag hann knappt notera det, du fick gå och sätta dig, sedan försvann du. Det är första gången jag har sett en ME-sjuk «klappa ihop». Jag har läst din blogg. Den är välskriven och lär mig mycket om ME. Jag är ju laboratorieläkare och behöver därför höra mer om sjukdomen direkt från patienterna.

    Hälsningar,

    Jonas Blomberg

    1. Tusen takk for at du la merke til det – det varmer. Det var en kombinasjon av mye støy, og plutselig lavt blodtrykk. Når slikt skjer forsøker jeg å snike meg stille ut uten å skape oppstyr.
      Takk også for gode ord om bloggen. Det gjør meg glad om den kan bidra til å øke forståelsen for ME og ME-pasienters opplevelse. Det er alltid godt å høre om forskere og leger som er interessert!

      Trude Schei

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Ta vare på de små gledene og de gode øyeblikkene

%d bloggers like this: