Blåbær skal være en såkalt «superfood». Nå er lenken til Blåbærorganisasjonens(!) nettside, men likevel. Blåbær er sunt – et søk på pubmed gir over 600 treff på blåbær. En av de artiklene jeg tittet på, mente det var indikasjoner på at blåbær kunne bedre funksjonen i mitokondriene og hjelpe mot oksidativt stress, noe som kan være interessant for oss med ME.
Min mor påstår at jeg overlevde på blåbær de første årene – det var i alle fall det eneste jeg spiste frivillig, sa hun.
Enda viktigere, sånn i dagliglivet, er at båbær er godt. Den lokale butikken har en fryser rett ved kassen, og i den ligger det frosne blåbær, bringebær og jordbær. Det havner en pose i handlekurven nesten hver handletur. Bærene er uten sukker, og det lukter skogtur og sommer når jeg åpner posen. Jeg spiser dem som de er, eller på kornmaten, eller som syltetøy. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe bedre.
Det var helt til tenåringsavkommet fikk et anfall av kokkeleringslyst, og disket opp med denne godsaken i går kveld:
Perfekt for en sukkerfri diett – naturell Cultura, frosne blåbær og frosne bringebær i omtrent like mengder – wvzzzzsch i hurtigmikseren – og voila! Jeg vet ikke om det er smoothie, sorbet eller iskrem… men samma det, navnet skjemmer ingen, og godt var det. Også så sunt da!
Så heldig jeg er!
Dagens lille ME-glede 
Det så og hørtes godt ut! Og så så heldig å få det ferdiglaget da 🙂